Lekre klær

For Gretchen Röehrs er mat pluss papir lik mote.

For illustratøren Gretchen Röehrs hører mat og mote uoppløselig sammen. Dette er bare én av grunnene til at hun bruker frukt og grønnsaker til å skape eksentriske klesplagg på papir.

Det hele begynte med tre bjørnebær. Gretchen Röehrs la dem på et hvitt papirark og tegnet elegante kvinnefigurer rundt frukten, i en klassisk moteskissestil − som om frukt og grønnsaker var helt normale elementer for designerklær. Faktisk var denne bjørnebærillustrasjonen kun ment som en hilsen fra solrike San Francisco til en venn som lengtet etter fersk mat i løpet av de kalde vintermånedene på østkysten av USA. Det er i hvert fall det Gretchen har fortalt store motemagasiner som Harper’s Bazaar og Elle, etter at de oppdaget kunstneren og Instagram-siden hennes. Det var der Gretchen til slutt la ut bildet sitt av bjørnebærkjolene. Det ble snart etterfulgt av bukser laget av knallgrønne erter, en bladgrønn aftenkjole med svingende brokkoliskjørt, og en jakke bestående av ferskenskiver. Siden den gang har hun utviklet en hel kolleksjon med frukt og grønnsaker. Av og til benytter hun litt søppelmat, som for eksempel en croissant for å skape en eggeformet minikjole, eller en kjeks som fungerer som et bobleskjørt.

Mat som et personlighetsuttrykk

Når du spør Gretchen Röehrs om den kreative prosessen hennes, understreker hun at tegningene hennes må være spontane. «Jeg jobber ganske enkelt med det som er rundt meg − og hva enn som skjer, er det alltid en blyant, ei tegneblokk og litt mat», sier hun. Det er sant at de fine linjene og livlige positurene på frukt- og grønnsaksmodellene hennes gir tegningene et uanstrengt preg som ikke kan forfalskes. Gretchen bare tegner. Hun grubler ikke for mye over det. «Jeg bare setter maten på papiret og tegner rundt den. Det går veldig fort», forteller kunstneren oss. Og likevel har hver av figurene hennes sin egen, unike personlighet, som formidles av den spesielle posituren, men fremfor alt av typen mat som brukes og klærne som er avbildet. Det faktum at både mote og mat utgjør en metode for selvutfoldelse, resonerer i Gretchens tegninger. «Det vi spiser og det vi har på oss er to uttrykk for aspekter av personligheten vår. Og sa»mtidig er begge deler så visuelle at man ikke kan la være å koble dem sammen.» Det er slik Gretchen Röehrs forklarer bakgrunnen for arbeidet sitt. Personligheten hun puster inn i figurene sine og klærne de har på seg, blir avgjort av maten hun bruker: «Fargene, formen og humøret jeg er i, avgjør holdningen for illustrasjonene.»

Når bananskall blir harembukser

Hennes egne favoritter inkluderer tegningen der et bananskall blir til moderne harembukser, og den der et blad fra en bladbete er drapert rundt figuren som en overdådig kjole på en filmpremiere. «Begge ser ut som klær man faktisk kunne gått i − se for deg at de er laget av silke istedenfor frukt og grønnsaker!» Gretchen Röehrs startet i moteindustrien – hun studerte emnet på universitetet, og lærte om mulighetene det innebærer. Motedesign ga henne en sans for å fange opp den menneskelige form. «Men den viktigste jeg lærte var at å tegne er morsommere enn å designe», legger hun til. Denne forkjærligheten for å skissere førte henne til å bli illustratør da hun forlot universitetet, og hun arbeider fremdeles i denne bransjen.

Et tomt papirark blir Gretchen Röehrs kreative lekeplass. Men hun er mindre eventyrlysten på kjøkkenet, og forteller oss: «Matlagingen min er gørrkjedelig.» Bortsett fra én ting: «Når jeg er i humør for å holde et middagsselskap, setter jeg alle kluter til.» Hun elsker også å spise en utsøkt middag på en restaurant, og nyte øyeblikket når maten ikke er vakkert servert på papir, men av en kokk på en tallerken. Hun forteller oss: «Måltidet jeg en gang hadde på Benu i San Francisco, var den mest inspirerende kombinasjonen av retter jeg noen gang har spist. Det var ekte kunst, selv om den var svært flyktig.» Hvis du ønsker å følge i Gretchens fottrinn, tilbyr Benu moderne amerikansk kokekunst med retter som for eksempel sesongbasert lakserogn med håndpresset sesamolje, eller purreløk med svarte trøfler og skinke. Det er én av de beste restaurantene i USA. Høsten 2014 oppnådde sjefskokken Corey Lee det (nesten!) umulige, da han mottok sin tredje Michelin-stjerne.